Om meg....det var så her det begynte. (UNDER OPPDATERING!)
Hei, jeg heter Tua Stiernudde, og er innehaver av Kennel Starcaps som nå kun har oppdrett av Parson Russell Terrier, men har også startet med ny rase.....Biewer Terrier. Jeg bor sammen med min samboer i et koselig hus på Bøleråsen i Akershus.
Da jeg var liten, bodde jeg hver sommer hos min morfar på "hans" øy, Bastuholmen, utenfor Stockholm. Morfar elsket dyr og de elsket ham, ville som tamme, og det morfar ikke har lært meg om dyrelivet, omsorg, håndtering, jakt og natur er ikke vært å vite ❤️ Han tok meg med over det store vannet i båt, syklet langt av gårde i en alder av 73 til sin venn som hadde en gammel foxterrier, Otto, Otto hatet barn, men av noen grunn elsket han meg. Dette gjorde vi nesten hver dag den siste sommeren morfar og jeg fikk sammen før han ble borte fra mitt liv.
Pyret ble min 1965, en altfor stor dvergpuddel- jente, men for en fantastisk hund hun var. Her snakker vi om en stor hund i en liten kropp. Hun ble nesten 20 år gammel!
Mitt liv med hund hadde begynt :-)
Jeg har siden drevet med hund. Jeg har vært handler for en kjent dommer og hennes fantastiske Irske terrier i Sverige. Jeg gikk en gedigen utdannelse i trimm og klipp av de fleste raser og drev og driver fortsatt med napping og trimming, men nå kun med mine egne Parsons og min Biewer. Jeg praktiserte hos en kjent veterinær i Sverige, og lærte meg mye om alt. Lydighet har alltid vært en stor interesse og jeg har mange diplomer med hund fra yngre år i Sverige. Anders Hallgrens kurs i hundpsykologi var spennende og jeg har basert mye av min oppdragelse av hund på hans teorier og synes at jeg har hatt bra fremgang hos mine egne hunder. På 70-tallet var jeg ivrig pådriver for å være med og starte Svenska Samojedringen, og jeg handlet frem min første Champion, Samojed tispen Fjanta i Sverige, Norge og Finland. Jeg var også ansvarlig for Samojed ringens ungdomsavdeling.
Jeg startet mitt første oppdrett 1976 med min intelligente Smulan av rasen Tibetansk terrier, men det fryktede Parvo viruset kom til Sverige og Smulan ble alvorlig syk og døde. Jeg kjøpte en Am.Cocker Spaniel, Sacha, og etter noen år en Engelsk Setter tispe, Mouchie, som fikk et kull valper her i Norge da jeg flyttet hit 1991. Jeg beholdt en nydelig, men litt "blond" hann ved navn Tobie ❤️ Jakten var kommet inn i livet mitt og de ble flere fuglehund-raser i løpet av de 16 år jeg bodde like ved vannet og skogen på Siggerud.
Min elskede og fantastiske setter-tispe Mouchie ble gammel og jeg ønsket å finne en hund som passet til "alt" før hun ble borte, så hun kunne "hjelpe" meg å oppdra et nytt firebent familiemedlem. Jeg kom å tenke på Otto, min barndoms "kjærlighet" og illsinte terriervenn. Valget ble en Parson Russell Terrier fra Pia i Sverige....Balder. Kjære, gode, snille og morsomme Balder, så alt for stor, men han ble BIS-valp på PW (Parson Weekend) 2002, fikk flere fine plasseringer og var den fineste gutten på alle måter. Balder var høyt elsket av oss alle og levde sammen med oss, frisk, rask og pigg helt frem til sin bortgang et par uker før sin 17-års dag. En hund å være meget stolt av ❤️
Jeg kjøpte også hans søster Gyda i neste kull (med de samme foreldre) hos Pia i Sverige og med henne startet jeg mitt oppdrett av PARSON RUSSELL TERRIER. Kennel Starcaps ble godkjent kennelnavn i FCI 2004.
Gyda fikk sitt første kull og jeg beholdt kosebamsen vår My (Starcaps Moonlights Lady). Gyda ble 14 år og var hele livet sitt den trygge, snille og gode Gyda som vi savner sårt ❤️
My elsket utstillinger og fikk en kroppsholdning som en dronning inne i ringen. Hun fikk mange BIR, BIM og ble Big 2- valp 2 ganger, Big 3-valp og Big -2 som voksen. I 2005 ble hun Norsk vinner på NKKs store utstilling på Hamar og Norsk Champion 2006. My rakk akkurat å få sitt første kull innen vi fikk testen for PLL i Norge. Slik som andre, fikk jeg erfare at livet som oppdretter også kan by på triste opplevelser. Hun var dessverre bærer av PLL og jeg stoppet min avl med henne. My levde lenge, rask, pigg, frisk og alltid glad ❤️ hun ble 17 år og 8 mnd ❤️
Gyda fikk i alt 3 kull og jeg beholdt Stella (Starcaps Midnight Star) i sameie med Marianne fra andre kull 2005. Stella ble kun stilt et fåtall ganger, men ble både BIR og BIM. Gyda fødte sitt siste kull 2007 med de "5 gutta boys". Jeg ble urolig, hjelp 5 gutter, får jeg solgt dem? Samme kveld var alle tinget bort, og de fikk gode hjem hos herlige valpekjøpere.
Jeg måtte bare til England`s største utstilling Crufts, som jeg hadde drømt om siden jeg var ung jente. I 2007 fløy jeg sammen med 2 andre norske oppdrettere på en lærerik og hendelsesrik reise. Vi dro først innom Belgia og der ble jeg håpløst "forelsket" i en liten Parson frøken, på en kennel vi besøkte.
Mimi kom til meg fra Belgia først 1 år senere. Vi dro på oppdretter- og utstillingstur til Danmark, og hun fikk der sitt første, danske Cert. Hun ble ikke den utstillings dronninga her i Norge som jeg håpet på, men hun hadde et herlig gemytt og var elsket av alle...Lille søte Mimi.
I slutten av år 2012 fikk vi vite at det nå endelig var tatt frem en test på den fryktede sykdommen Ataxi, og nå ble mitt oppdrett rammet igjen... Mimi var bærer av Ataxi! Mimi fikk 2 kull med totalt 5 valper før testen kom og fra det siste kullet har jeg Smula (Starcaps Tir Na Noir) på deleie med Ann-Kristin. Vi testet hennes avkom og en av de er bærer.
På Stella, har jeg og Marianne, hatt to kull og fra det første kullet beholdt jeg min første sort/hvite Parson, Mie (Starcaps Little Black Snowflake).
Stellas fikk sitt andre kull i 2012 med en herlig Parson gutt som det dessverre viste seg være bærer av Ataxi. Flere fra det kullet ble testet og to av valpene ble konstatert som bærer. Så var det endelig dags å ta et valpekull på Mie, og vi dro til Sverige og parret henne med en nydelig og snill herremann. Av et valpekull på 5 herlige valper, måtte jeg beholde trivelige Tobie (Starcaps Quote of Nature) som bor hos forvert og er pappa til flere nydelige og trivelige valper hos annen oppdretter.
Jeg trengte litt nytt blod i mine linjer, så jeg dro til Danmark i Januar 2013 og hentet lille koselige Balto (Pennyworths Express to Starcaps) en hjerteknuser og ung gutt på 11 uker. Balto har så langt blitt....
Cassie......
Ginty.....
Mira.....
Gode suuuuupersnille Mie, for en litt fin og pen tispe hun var, og som vi elsket henne alle mann ❤️ Mie hadde et enormt jaktinstinkt, så det var trist hun ikke fikk jakte med oss. Dessverre fikk vår Miemor antagelig en prolaps med blødning i ryggen da hun var 10 år, 2019, Det gikk veldig raskt og hun hadde det forferdelig vondt. Veterinærene konkluderte med at hun tross operasjon aldri ville bli som vanlig igjen. Mie var en sån livsglad jente som deltok på absolutt alt vi gjorde, så at hun nå ikke skulle klare det, gjorde at vi tok den fryktelige tøffe beslutningen om å la henne få slippe😢💔
Gia
Olli......
Baylie.....
Til tross for at jeg fikk Pll-og Ataxi-bærere, må jeg si at jeg har hatt lite motgang i mitt oppdrett og under mitt 20 år lange oppdrett av Parson. Jeg vil takke alle mine fantastiske valpekjøpere som har vist sine hunder en fantastisk flott interesse, engasjement og omsorg. Jeg har heldigvis kun fått tilbake to av alle Starcaps hunder grunnet familieforandringer. Disse er jeg nå eier av. De to er, Eddie (Starcaps Moonshine Boy) bror til Stella og My og far til flere valper,
samt Rambo (Starcaps Guess Whos Left) sønn til Mimi og far til 2 valpekull.
Jeg har også omplassert en valp, med vellykket resultat. Dette er de hundene som jeg eier eller deleier, og de bor hos andre familier i gode hjem.
Jeg fikk min aller første døvfødte valp, gode snille og vakre Poiro, heldigvis fikk han det mest beste hjem en liten døv valp kan få og han har blitt en trivelig, trygg og snill hund som kan mange tegn.
Hva er min visjon? Jeg ønsker å ha et lite oppdrett i mitt hjem sammen med familiens medlemmer, der jeg legger vekt på rasestandard, friskhet, sunnhet og godt gemytt i min avl av hunder. Jeg tester hundene mine bl.a. for Pll, LOA, SCA, JBD, Patella og øyesykdommer.
Hva med meg og jakt? Jeg personlig utøver ikke jakt med mine hunder, men liker å gå blodspor og muligens får jeg til en ettersøkshund en vakker dag. På Parson-weekend har jeg imidlertid noen ganger "testet" hundene mine på kunst hi da det ennå var tillat med levende rev, for å konstatere at også mine Parsons har jaktlysten sin på plass.
Hva med meg og utstilling? Jeg liker å stille ut og synes dette både er en fin trening sosialt for hunder og deres eier som koser seg sammen, selv om konkurranse nervene noen gang gir seg tilkjenne hos hver og en av oss. Men jeg er ikke veldig opptatt av titler og det holder i masse at hundene mine får førsteplasseringer og god kritikk ut fra rasestandard, men jubler selvfølgelig over et Championat i ny og ne. Må jo innrømme at det har blitt en del rosetter, diplomer og pokaler etter hvert.
Jeg er stolt av hundene mine, mitt oppdrett og av mine valpekjøpere. Noen driver med agility, jakt, spor, dressur og Arak (Starcaps Nove Cave Canem)i Sunndalsøra med eier Jan og Sigrid ble ferdig ettersøkshund 2012, 11mnd gammel. Ask (Starcaps Poem of Nature) i Molde, med daværende eier Endre ble trent til ettersøkshund og for så å gå ruin. Shenkly (Starcaps Right Decision) i Sunndalsøra var "bare" en vakker Champion, gikk blodspor og var snilleste kosegutten til sin eier Monica. Hundene jaktet også en del og til sammen mente eiene at de var Kennel Starcaps avdeling Nordmøre :-)
2019 kom Corona-tiden og utstillinger og andre aktiviteter ble lagt på hylla.
Jeg en del planer for 2024: utstillinger, reiser, valpekull mm, så denne siden blir oppdatert etter hvert.
Kos dere med siden min
Tua